Lørdag på Legevakta

MMS bilde av Legevakten i Arendal, lørdag.

Av Camilla Glad Mitic` camilla@at-avis.no

Det er lørdag formiddag på legevakta i Arendal.

Jeg har vært her før, nesten alltid i høytider, eller i en helg, det er da det skjer. Med unger som har over 40 i feber, sitter man der vuggende med angst i magen som man prøver å skjule for de små. Med lungebetennelse, ørebetennelse, og en gang for å sy egen hånd, etter teit håndtering av en kaffekopp 2. juledag. De hvite englene er her hver gang, forskjellige, men i mitt tilfelle- alltid smilende, imøtekommende, beroligende og med god service.

Men det kan gå hardt for seg her! Under Hove og NGP i år bukta alkohollukta fra Legevakta seg helt ut på parkeringsplassen. Det var kanskje ikke så mange som havna i arresten, men flere havna her. Når det gjelder NGP helgen viser innhentede tall at legevakten hadde 405 konsultasjoner i fjor, mens tallet i år økte til 460. Altså en oppgang på 13,6 %.

Alkohollukta bukta seg ut på parkeringsplassen. Under NGP helgen i år, besøkte 55 flere Legevakta enn i fjor.

Denne lørdagen i juli er vi sju som står i kø for å snakke med sykepleier Ruth Pedersen som sitter bak glass i sin hvite frakk med gullbrosje på overdelen og navnskilt. Hun smiler bak brillene. Foran meg står en gjild eldre dame på ett bein. Etter en kjapp kikk blir hun sendt til røntgen.  Jeg oppgir personalia og flis før jeg hinker inn i min hvite sokk til de ti andre som venter på stoler. En utålmodig tenåring i gul genser rykker i mammas erme- Kommer de ikke snart?

”Antibiotika - bare når det trengs!”, ”Gravid og usikker?”, ” Tredje etasje”. Hjelpen er klistret på glass med telefonnummer. Foldere står pent stablet. TV viser reprise på NRK1. I hjørnet, et slitent barnekjøkken og en kasse med stakkarslig Lego. Kanskje man kan donere noen avlagte leker hit?

Mor, far og baby kommer inn, den lille sover. Mamma ser bekymret ut, hun krymper øyebrynene og hvisker mot mannen. I hjørnet sitter en annen mamma og leser for en tass som har anrettet leopardkosedyret på setet ved siden av. De skal begge på legebesøk. Mot toalettet sitter en smilende og mørkhåret dame, sammen med sin kjære. Hun strikker, pinnene gnisser i stillheten og grønn lodden trå rives opp fra kurv på gulvet, mens maskene ramler systematisk og jevnt mellom hendene.

Hun strikker, pinnene gnisser i stillheten og grønn

lodden trå rives opp fra kurv på gulvet.

- Det er lilletåa som er verst, sier den lille gutten med leoparden til mammaen sin. Far til den utålmodige tenåringen i gult, kommer slentrende inn. Han har kjøpt brus fra automaten. Setter seg på motsatt side, med bena i kryss og blotter halvhvite sokker i dressko med nedtråkket hæl. Han leser Sporten i VG.  Illustrert Vitenskap og Apéritif ligger henslengt på sidebordene. Vi ventende kikker på hverandre ustanslig, viker blikket når den andre ser opp. Lurer på hva som feiler hverandre. Men ei jente i tiårsalderen sitter i sin egen verden, med briller og sorte sko med fargerikt mønster. Hun holder Harry Potter mellom stive permer, med begge hender, dypt konsentrert.

Politibilen svinger opp utenfor. Uniformert dame og mann med blanke håndjern på baklomma geleider en mann i hettegenser med stor Adidasbag over skulderen. Han har sorte Crocs på beina. De venter sammen i kø. Mannen med baggen må avlegge blodprøve. Men sykepleier Pedersen smiler, er profesjonell. Fra beinskade, til blodprøve, fra øreverk til halsvondt. De får vennlig hjelp alle sammen og babyen kommer først inn.

Vi er 23 stykker i venterommet nå. Noen hoster, andre ser i taket. Flere kommer, andre går - med resepter, hinkende, i rullestol, eller på båre.  En mann i grønt kommer frem bak skyvedørene, roper ord ut. Noen står for tur. Ingen reagerer. Han kommer inn i venterommet. Det er meg han skal ha tak i, jeg kikker på klokka?

Hinker etter, inne bak skyvedørene er det full action. Babyen får hjelp. Sykepleier Pedersen bedriver multitasking og sier hun hører det legene sier, selv om hun gjør flere ting på en gang. Går, smiler og tuller. Det er en lett tone i gangen mellom de legekledde.

Vi pasienter møtes, sneier skuldre, sier høflig unnskyld og er i samme båt.

Uniformert dame og mann med blanke håndjern på

baklomma geleider en mann i hettegenser.

Den grønnkledde legen, smiler og ser meg inn i ansiktet, strekker frem neven og trykker betryggende hardt. Han heter Mikkel Thusgaard, er dansk.

- Jeg får den ikke ut, og jeg har prøvd, sier jeg.

Dansken drar meg inn på behandlingsrommet for å ”dissekere”. Renser, drar frem en nebblignende saks med pinsettkjeft og stikker den ned i det ømme kjøttet. Han unnskylder seg, men med vant presisjon drar han ut en lang og blodkledd stolthet, stikkingen i nakken slipper. - Oh frihet!

- Det var rart den ikke gikk gjennom foten, den sto jo rett inn - Du har dagens rekord i lengde, ler han og tørker den onde saken av på papiret som er trukket over senga. For det er ikke bare meg som får flis, vi er flere.

- Haha, ja. Flott og flis, flott og flis, messer dansken - du aner ikke hvor mange som kommer!

Og vi har blitt flere som trenger hjelp bekrefter saksbehandler ved Legevakten i Arendal, Reidun Eppeland.

Fra 1.juli - 25.juli i fjor viser statistikken at det ble foretatt rundt 2363 konsultasjoner på Legevakten i Arendal. For samme periode i år, har tallet økt med 133 personer. (2506).

33 av sakene gjelder flott. Antall akutte saker i samme periode i år ligger på ca 250. Men det er urinveisinfeksjon som tar gullplassen når det gjelder hyppighet av besøk til legevakten i juli 2010.

Flott og flis er det mye av, men det er urinveisinfeksjon

som seiler inn på første plageplass i juli.

Drøye 15 minutter etter min ankomst på Legevakta, i fellesferien, en lørdag formiddag - står jeg flisløs utenfor glasset for å betale for lisen.

Thusgaard kommer plutselig og fort ut av dørene, han bærer på en ”gammel” brun doktorveske, har refleksvest over skulderen. Stetoskopet rundt halsen glitrer i sola idet han runder hjørnet, han smiler og forsvinner fort ut til en som har mer enn flott og flis.

Ny dame bak glass, uten navnbrikke skriver ut regning. Pedersen er et annet sted nå.

Den nye smiler også, og beklager at det ble en dyr flis.

- 229 kroner er ingenting for å kunne gå på to føtter igjen.

 Jeg drar villig kortet og testtrykker fot med sokk på bona korridor, og kan omsider hvile vekta ned.

Og neste gang jeg løper for fort på verandaen uten sko, eller har et ublidt møte med en kaffekopp, eller får febersjuke unger. Så er det betryggende å vite at legevakten i Arendal er her for meg, og sikkert også for deg.